Det hele er egentlig veldig logisk: For at kroppen skal få "drivstoffet" sitt, må den omdanne maten vi spiser til glukose. Deretter føres glukosen med blodet rundt til kroppens celler, der den forbrennes. MEN: Det er begrenset hvor store mengder glukose blodet kan oppta, og hvor raskt cellene kan forbrenne den. Hvis vi spiser mat som brytes svært raskt ned til glukose, vil vi få en del "rest-energi", glukose som kroppen ikke har kapasitet til å frakte rundt og forbrenne. Det kroppen da gjør, er å lagre rest-energien til senere bruk; d.v.s. at den lagres som fett på kroppen! Dermed blir vi også fort sultne igjen, siden den energien vi ikke kunne forbrenne, er blitt brukt opp til fettlagring. Blodsukkernivået synker like raskt som det steg for litt siden; vi blir sultne og irritable, og får lyst på noe søtt. Forbrenningen går ned. Hvis slik mat er vår daglige kost, vil vekta kun gå èn veg: oppover. Nå må det tilføyes at det her er store genetiske forskjeller; noen kan spise tilsynelatende hva det skal være, uten å gå opp i vekt! Disse vil imidlertid også få positive helseeffekter av det kostholdet som beskrives under.
Hvilke matvarer er det så som inneholder disse "raske" karbohydratene? Verstingen er sukker, uten tvil. Både fordi det omdannes raskt til glukose, og fordi det er så energitett. Men både hvitt brød, poteter, hvit ris m.m. omdannes faktisk like raskt, eller enda raskere til glukose, enn sukker! Det samme gjelder øl, mens rødvin og tørr hvitvin derimot bare inneholder små mengder langsomme karbohydrater. Et glass vin eller to til maten går derfor greit; forøvrig er vann den suverent sunneste drikken.
Hormoner
Kroppen bruker forskjellige hormoner til å styre h.h.v. forbrenning og lagring av kroppsfett. To av de viktigste er insulin og glukagon. Når kroppen vår har et overskudd av glukose, setter den i gang produksjon av insulin for å omdanne overskuddsenergien til fett. Glukagon virker nøyaktig motsatt; det setter kroppen i gang med å forbrenne overflødig kroppsfett til energi! Hvordan får vi så kroppen til å produsere mer glukagon og mindre insulin?
Proteiner
Ved å øke inntaket av proteiner, redusère mengden karbohydrater (og sørge for at de karbohydratene vi spiser er "langsomme"), samt erstatte mettet fett med umettet, vil kroppen sørge for en rett balanse mellom insulin og glukagon. I tillegg er det viktig å spise ofte og lite, f.eks med tre hovedmåltider og to mellommåltider pr. dag. Maten vi spiser blir da forbrent effektivt, vi får en jevn tilførsel av energi, og vi får mer overskudd. Overvektige vil oppleve at vekten går ned; ikke i rekordfart, men til gjengjeld med varig resultat! I tillegg vil økt proteininntak på sikt gi oss mer muskelmasse, noe som fører til økt forbrenning. (Størstedelen av forbrenningen foregår i musklene). Dermed unngår vi jojo-effekten som ofte følger av tradisjonell sulte-slanking, med dertil hørende tap av muskelmasse. Vær imidlertid oppmerksom på at badevekta er en dårlig indikator for fettforbrenningen! Parallelt med at overflødig fett forbrennes får vi mer muskelmasse, og muskler veier mer enn fett! Så et målebånd rundt midjen, eller en bukse som har vært litt trang, er en mye bedre indikator.
Hva slags mat?
Langsomme karbohydrater finner du i frukt og grønnsaker, svært grove kornprodukter (helst ikke hvete), belgfrukter (erter, bønner og linser), villris, brun basmatiris, parboiled ris og fruktose, for å nevne noe. Gode proteinkilder er magert kjøtt (helst hvitt), både mager og fet fisk, helmagre meieriprodukter og egg (men ikke mer enn ett pr. dag, pga innholdet av en uheldig fettsyre; arakidonsyre, i plommen). Og selvfølgelig produkter som proteinpulver, proteinbarer osv, forutsatt at disse ikke inneholder mye sukker. Gode kilder til umettet fett er fet fisk, kaldpresset olivenolje/ rapsolje/ linfrøolje, avocado og nøtter/frø.
Trening i forbindelse med vektreduksjon.
Dette kostholdet bør absolutt kombineres med trening. Se artikkelen "Trening".
Slankekur?
Dette kostholdet bør ikke betraktes som noen "kur" man skal følge en viss tid, for deretter å hoppe på gamle (u)vaner igjen. Da vil vekten bare øke igjen også. Det bør heller betraktes som en varig omlegging. Når det er sagt, er det klart at kroppen fint kan tåle noen unntak; det er det daglige som teller. Og når vekten etterhvert har stabilisert seg på et riktig nivå, kan man godt unne seg LITT raske karbohydrater hver dag, til ett av dagens måltider. (F.eks. litt fint brød, poteter, en dessert e.l.) Men så lenge man ønsker å gå ned i vekt, bør man prøve å unngå alt slikt.
Hvorfor pulver?
Er det da virkelig nødvendig med proteinpulver eller -barer, for å ha et riktig, balansèrt kosthold? Neida, selvfølgelig ikke! Men i en travel hverdag er det ikke alltid like lett å få i seg nok proteiner. Karbohydrater og fett er enkelt nok; en frukt og litt nøtter, så er den saken ordnet. Men å steke seg litt kyllingfilèt eller fisk, sånn i forbifarten, er gjerne litt verre. Og siden alle måltider (også mellommåltidene) bør inneholde både proteiner, langsomme karbohydrater og litt umettet fett, kan proteinpulver og -barer være veldig greie å ty til! Proteinpulveret Whey-100 er en fantastisk proteinkilde, med hele 90,1 % førsteklasses myseprotein, og bare 1 % karbohydrater og 0,95% fett! Én Mega Pro-50 proteinbar inneholder like mye proteiner som 230 g kyllingfilet eller biff! Og én Pro Lite-25 proteinbar (som er halvparten så stor) tilsvarer ca 115 g kjøtt. Også smaker de godt, og er enkle å ta med seg i farten. Du finner en oversikt over samtlige av våre produkter i nettbutikken.
Artikkel skrevet av Svein Vold, 2004
Kilder: Fedon Lindberg: Naturlig Slank med kosthold i balanse, Kokeboken Naturlig Slank,
http://www.drlindbergs.com/
http://www.healthyeatingclub.org/home.htm
http://atkins.com/
